 |
| Skjulte talenter vises frem. |
Oioioi som tiden flyr! Catarina og jeg snakker om det hver kveld, at nå legger vi oss, IGJEN! Allikevel er dagene fryktelig lange, og ikke minst fulle! Praksisperioden er overstått, vi fikk den mest fantastiske festen på praksisstedet, der de viste at penger var ikke nødvendig for å lage en markering for noen! Etter fremførelser fra fosterbarna som bor på Barrilete (praksisstedet er også et fosterhjem for tenåringer) ble vi invitert ut på dansegulvet. Vi oppholdt oss i klasserommet, som det tidligere er nevnt er veldig varmt. Varmen var ikke mindre påtrengende når vi satt rundt 100 mennesker der inne, og når dansen satte igang hevet varmenivået seg betraktelig. Svetten rant, halsen var tørst og hodet døsig. Men, hva betyr vel det når så mange mennesker danser hemningsløst og kinnene brenner i musklene etter flere timer med hjertelig smiling?! For en avslutning! Jeg blir nesten litt tårevåt i øyekroken når jeg skriver dette nå, nesten en uke senere, en vakker opplevelse.
 |
| Studietid. |
Fasaden rundt oppholdet her kan se vakker ut. Strender, "småferier" i helgene, restaurantmiddag hver dag og muligheten til å ligge ved basseng og lese. Misforstå ikke, det er vakkert, og jeg har det helt fantastisk. Men det skal også påpekes at vi denne uken måtte opp 05.30 for å ha forelesning både lørdag og søndag, og at fridager derfor er en mangelvare. Når flere av forelesningene varer fra 07.30-16.00-17.00 og at vi deretter sitter og jobber i grupper med praksisfremlegg, artikkelpresentasjoner og eksamensoppgaver blir tiden som er til overs liten. Fritiden blir derfor benyttet til å kose seg. Den hektiske timeplanen er nok noe av det som gjør at tiden flyr så fort unna. Som mamma sa istad, jeg er hjemme om 32 dager. Hun synes nok de 32 dagene kommer til å snegle seg avgårde, mens jeg føler at jeg snart skal hjem, og er redd for å ikke få gjort, sett og lest alt jeg vi før avreisedagen. Ikke at det ikke skal bli godt å komme hjem til kjente og kjære, og kunne drikke kaldt vann fra springen! Og det skal sies at det å kunne gå alene langs gaten uten å sende "feil signaler" til lokalbefolkningen også blir godt. Det blir mye kommentarer, smaskelyder og blikk når vi er ute og går alene, og med andre for den saks skyld. Nok et eksempel på at iPoden er veldig nyttefull i flere situasjoner!
 |
| Ut på busstur, aldri sur! Selvom bussen har skinnseter og vi alltid etterlater en våt svetteflekk etter oss når vi reiser oss! |
|
Vi tilbrakte denne helgen i Esteli, for å ha forelesninger om murmalerier som multimodale tekster. Virkelig hyggelig å være tilbake i byen jeg tilbrakte en måned i i fjor! Vi var med på en work-shop for barn, der de jobbet med å lage bilder til en historie de hadde blitt fortalt sammen i gruppe først. Det er ikke bare-bare å ha forelesninger i helgen., og vi synes riktig så synd på oss selv ettersom vi nettopp var ferdig med tre uker i praksis og så frem til en rolig helg. Men emnet vi arbeidet med den helgen var spennende nok til at det ble en riktig så hyggelig helg, både skolemessig og sosialt sett. Ikke nok med det, det var full fest av små skapninger (som vi faktisk kunne se med det blotte øye) som bodde i sengen min, så der var det bra stemning hele natten!
 |
| Vi har ofte ganske pyntede forelesningslokaler! |
|
 |
| Det er ikke hver dag man får muligheten til å kysse Che Guevara! | | |
Kulturstudier arrangerer som sagt en del ting for oss. Vi har denne/forrige uke vært med på film/diskusjonskveld om gjenger i El Salvador, brutalt og spennende. Og sist, men ikke minst, semesterets siste quiz! Etter å ha vært trofast quiz-gjenger fra første stund, var det virkelig på tide at VI VANT!!! Grønne bananer, vi vant!
Ellers går livet sin vante gang. Mark i dusjen, soving i lunsjpausene, lyden av sveising som preger forelesningene i ny og ne og hullete klær som kommer tilbake fra vaskeriet er alt en del av hverdagen. Det som kanskje er det mest befriende er å ikke bry seg om sminken er tatt på eller ikke. Ettersom sandstormene blåser, ser jeg konstant litt brun ut i ansiktet. Desverre er dette farge som går av så fort jeg kommer hjem og tar en dusj. Da finner jeg ut av brunfargen jeg trodde jeg hadde opparbeidet meg kun er støv og sot.
 |
| Det er ikke så ille å ta buss når det er dette landskapet som er rundt oss. |
Catarina og jeg er uvanlig glade i å ta buss, og jobber derfor med å varme opp til bussturen vår til Panama, som skal ta omtrent 27 timer. iPoden skal lade opp til det fulle, vannflaskene fylles og nistematen pakkes. Vi krysser fingrene for at alt med vaksinasjonskort, bussbilletter og strøm på iPoden er i boks, og at turen går smertefritt gjennom store deler av Latin-Amerika! Vi er uten tvil TicaBus's kjæreste kunder disse tre månedene! Nå er det rett over et døgn til take-off!
Panama, here we come!
Fasaden rundt oppholdet her kan se vakker ut. Strender, "småferier" i helgene, restaurantmiddag hver dag og muligheten til å ligge ved basseng og lese. Misforstå ikke, det er vakkert, og jeg har det helt fantastisk. Men det skal også påpekes at vi denne uken måtte opp 05.30 for å ha forelesning både lørdag og søndag, og at fridager derfor er en mangelvare. Når flere av forelesningene varer fra 07.30-16.00-17.00 og at vi deretter sitter og jobber i grupper med praksisfremlegg, artikkelpresentasjoner og eksamensoppgaver blir tiden som er til overs liten. Fritiden blir derfor benyttet til å kose seg. Den hektiske timeplanen er nok noe av det som gjør at tiden flyr så fort unna. Som mamma sa istad, jeg er hjemme om 32 dager. Hun synes nok de 32 dagene kommer til å snegle seg avgårde, mens jeg føler at jeg snart skal hjem, og er redd for å ikke få gjort, sett og lest alt jeg vi før avreisedagen. Ikke at det ikke skal bli godt å komme hjem til kjente og kjære, og kunne drikke kaldt vann fra springen! Og det skal sies at det å kunne gå alene langs gaten uten å sende "feil signaler" til lokalbefolkningen også blir godt. Det blir mye kommentarer, smaskelyder og blikk når vi er ute og går alene, og med andre for den saks skyld. Nok et eksempel på at iPoden er veldig nyttefull i flere situasjoner!
