Vel, da har vi tilbrakt en uke i Havana, noe som har vært en helt sprø opplevelse. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg kunne vente meg av byen, men det var iallefall ikke slik jeg hadde sett det for meg. Havana er det jeg vil kalle en "styggpen" by. Dette fordi bygningene, til tross for vakker arkitektur, er skitne og slitte, det lukter mye urin og andre spesielle lukter og mye fattigdom som preger byinntrykket. Men samtidig har byen en utrolig sjarmerende side. Bygningene er vakkert dekorerte, det kjører gamle kule biler rundt om i gatene, det er en hel haug av statuer og monumenter rundt om i byen (i hovedsak av menn på hester) og stemningen er flott.
Men vi tar det fra starten av. Koffertene her representerer livet mitt de neste tre måndene. Torsdag 26.januar var den flotte Ellen så snill og huse meg i Oslo siste natten før avreise. Ikke bare det, men dama vartet opp med snasen frokost 02.00 på natten. På veien møtte jeg Catarina og sammen satte vi avsted. Etter en skikkelig heisatur (Oslo - Frankfurt - Toronto - Havana) kom vi frem til Havana, Cuba. På flyplassen var det klamt, varmt og trangt En dårlig kombinasjon for to trette hoder. Passkontrollkøen som møtte oss gjorde det ikke akkurat bedre. Kø så langt øye kunne se, uten en form for organisering av køen. Alle sto og presset på. Dette førte til at vi sto godt over en time, Da vi kom frem til hotellet ble vi fulgt opp av rommet av en iherdig kar som bar bagasjen vår opp og hjalp oss på plass. Da det var på tide å lukke døren sto han der bare og smilte. Ettersom vi kun hadde store sedler ble det dårlig med tips i denne omgang, noe som falt dårlig i smak, og vi sto igjen med en litt klein følelse. En kinkig start på oppholdet.
Hotellrommet vårt har vært helt greit, men med ett par artige særheter. Det å kunne lukke dodøren for eksempel har vært umulig, vi har derfor improvisert og hentet en flaske rum fra minibaren som vi har brukt for å holde døren igjen. Etterhvert som man blir litt varm i skjorta var ikke flasken lenger nødvendig. Kjøleskapet var ett kapittel i seg selv. Aldri før har jeg sett noe så lite, lage så mye lyd! En during uten like! Og med en heis som lever sitt eget liv, har dette vært ett hotell med mange overraskelser, både på godt og vondt :)
De første dagene var fulle av inntrykk, og ikke minst varme. Vi bestemte oss for å hoppe på en sightseeingbuss som ekte turister seg hør og bør for å se byen, og tilbrakte de første dagene med å vandre rundt i byen, spasere ved vannet og se Old Havana. Sistnevnte var skikkelig flott. Men når man trasker rundt hele dagen blir det fort varmt. Og akkurat mens vi "klaget" på hvor varmt det var, dukket det opp ett svømmebasseng rett ogg av ingenting, som en sval oase i hjertet av Havana. Vi tilbrakte ett par dager ved bassenget og ladet opp batteriene.
Ettersom Cuba og USA ikke har det beste forholdet, er det like amerikanske varer å finne på Cuba. Den første kvelden bestilte vi to Cola, og endte opp med ett glass med isbiter og en kaffe. Vi fikk istedet smake på "CubaCola", som igrunn smakte rum. Jeg har en liten følelse av at dette ikke var en språklig misforståelse, men en pen måte å si at vi serverer ikke Cola på :)
På forhånd var jeg klar over at det i Havana er en kultur for lokale å oppsøke turister for å slå av en prat, og gjerne ta en tur på cafe, restaurant, bar, m.m., sammen (der du sitter igjen med regningen). For mange er dette en hyggelig opplevelse, men vi opplevde det som slitsomt i lengden. Og det merkligste av alt, alle vi snakket med hadde vært i Oslo, om dette stemmer er nok usikkert, ettersom Oslo ikke er verdens navle. Og når vi omsider fant ett supermarked ble vi spurt om å kjøpe alt fra morsmelkerstatning og rum til de lokale som kontaktet oss. På den andre side var det ikke alle steder vi ble godt mottatt som turister, vi har blitt stuet inn i hjørnet på restauranter, gang på gang blitt ignorert i køen på supermarkede.
Vi har proppet i oss melkesyrepiller for å holde oss friske, men det skulle være forgjeves, for vips, så lå vi der syke begge to. Ett par av dagene sov vi oss forbi middagstiden med 12-14 timers søvn, og lå rett ut! Catarina presterte tilogmed å svime av ved bassenget, og som krona på kransekaka fikk hun en liten klatt fra en fugl på armen mens hun lå og pustet ut etter fallet. Da var det tilbake til hotellet, og den eneste engelske tv-kanalen. VH1! Jeg har sett min dose reality-tv på en livstid, men er til gjengjeld fullstendig oppdatert på T.I.&Tiny, MobWives og alle typer 40 countdown of.... You name it! Til gjengleld gav magesyken oss en fin unskyldning å si til litt for pågående menn på gata, de backet glatt unna!
Jeg slenger med litt bilder, så får dere se litt hvordan det er her!
 |
| I Old Havana. |
 |
| Borg ved Havana. |
 |
| Old Havana (og gretne damer) |
 |
| Barkveld! |
 |
| Taxi! |
 |
| Restaurant med flott utsikt! |
 |
| Siste kvelden i Havana |
Vi har det altså bra, og vi lever og vel så det! Vi har hatt flere koselige kvelder ute, med mye live-musikk og har fått opplevd Havana på nært hold. Ganske kult!
Nå er det Nicaragua neste!
De første dagene var fulle av inntrykk, og ikke minst varme. Vi bestemte oss for å hoppe på en sightseeingbuss som ekte turister seg hør og bør for å se byen, og tilbrakte de første dagene med å vandre rundt i byen, spasere ved vannet og se Old Havana. Sistnevnte var skikkelig flott. Men når man trasker rundt hele dagen blir det fort varmt. Og akkurat mens vi "klaget" på hvor varmt det var, dukket det opp ett svømmebasseng rett ogg av ingenting, som en sval oase i hjertet av Havana. Vi tilbrakte ett par dager ved bassenget og ladet opp batteriene.
Ettersom Cuba og USA ikke har det beste forholdet, er det like amerikanske varer å finne på Cuba. Den første kvelden bestilte vi to Cola, og endte opp med ett glass med isbiter og en kaffe. Vi fikk istedet smake på "CubaCola", som igrunn smakte rum. Jeg har en liten følelse av at dette ikke var en språklig misforståelse, men en pen måte å si at vi serverer ikke Cola på :) 
Vi har proppet i oss melkesyrepiller for å holde oss friske, men det skulle være forgjeves, for vips, så lå vi der syke begge to. Ett par av dagene sov vi oss forbi middagstiden med 12-14 timers søvn, og lå rett ut! Catarina presterte tilogmed å svime av ved bassenget, og som krona på kransekaka fikk hun en liten klatt fra en fugl på armen mens hun lå og pustet ut etter fallet. Da var det tilbake til hotellet, og den eneste engelske tv-kanalen. VH1! Jeg har sett min dose reality-tv på en livstid, men er til gjengjeld fullstendig oppdatert på T.I.&Tiny, MobWives og alle typer 40 countdown of.... You name it! Til gjengleld gav magesyken oss en fin unskyldning å si til litt for pågående menn på gata, de backet glatt unna!
