Skolestart!

God skapplass!

Etter den dramatiske natten ble det godt med litt søvn, og en god frokost før reisen bar avsted til Leon, der vi skal studere. Da vi kom til Leon på lørdag, etter en kjøretur på 1,5 timer, var det ufattelig varmt og klamt, så dette kan bli tøft i studietiden. Vi var blant de første som kom til hostellet vi skal bo på, Hostel Colibri. Her bor vi rundt 20 stykker, som deler alt fra dusjer, toaletter, kjøkken og oppholdsrom. Reglene er relativt strenge, men rettferdige. Klokka 22.00 slukkes lysene i fellesområdene, og det skal være stille i "huset". Her i Nicaragua sies det at man lever etter solen, man står opp med solen, og legger seg med solen. I tillegg er det egne uker for kjøleskapvask, og alle har ett ansvar for å sørge for ett rent og ryddig hostell. Frem til nå har det gått veldig fint. Catarina og jeg har fått et tomannsrom, som er relativt stort. I tillegg har vi både god skapplass, og speil på rommet, det kaller vi luksus her! Rommene er veldig varme, men vi har en gulvvifte som hjelper til å ta den verste varmen om natten. I tillegg lager den en fin durende lyd som holder oss med selskap hele natten!

Utsikt over Léon.

På søndag var det infomøte med alle studentene, lærere og alle som jobber bak i kulissene som står fra alt fra logistikk til det å hjelpe oss til å arrangere turer, medisinsk hjelp, administrative ting og mye mer. Vi ble også tatt med på busstur opp til et gammel fort med utsikt utover byen. Senere den kvelden dro vi en gjend til Bigfoot, ett annet hostell nedi gata for backpackere. Ettersom det var Superbowlsøndag var det fullt av folk, og god stemning. Dealen var enkel og grei, en pizza og to mojito for 140 cordobas, som tilsvarer ca 40-45 norske korner. Noe det går "mye" penger til vann, det går fort 3-4 liter om dagen, noe som er nødvendig for å fungere i varmen.

Utsikten fra lokalene våre på stranden.

Første skoledag var mandag 6.2. Her ble vi bedre kjent med foreleserne, som frem til nå virker veldig flinke. Vi har en seminarleder, Beate, som leder seminargrupper for oss ett par ganger i uken. Her har hun delt klassen i tre, så vi er 12 studenter som skal jobbe tett sammen med alt fra pensum til ulike cases. Beate skal være med oss hele tiden, mens foreleserene, som underviser hele klassen samtidig, kommer i treukersperioder. Foreleseren for de første tre ukene legger vekt på positiv pedagogikk/psykologi og er flink til å la oss studentene få snakke underveis i forelesningen for å aktivere alle. Hvis resten av foreleserene lever opp til forventningene som nå har blitt bydg opp den første uken, skal dette bli ett riktig så bra kurs.


Spanskkunnskapene er rustne, men det kommer seg vel etterhvert. Det meste kan forklares med kroppsspråk og et "tegnsspråk" for å forklare. Catarinas reiseparlørbok er godt likt!

Tirsdagsmøte.

Slik det ser ut fremmover har vi studiedag på onsdager, og noen fredager. Vi har blitt introdusert for et hotell som lar oss bade i bassendet og henge der for den nette sum av 35 kroner dagen. Så det å kunne lese pensum ved bassenget og ta seg en dukkert i ny og ne er ikke så verst. Iallefall ikke når vi skal gjennom rundt  3000 sider pensum på under 3 måneder. Vi kommer sannsynligvis til å bytte på to studiesteder mens vi er her. Frem til nå har vi hatt forelesninger i et lokale ved stranden (uten aircondition, jeez!!), men vi håper på å få noen av forelesningene på universitetet i byen (MED aircondition, jej!!).

Klasserommet vårt.

I tillegg er det et studiesenter til på stranden der spanskstudentene har undervisning. Her blir vi også servert lunsj, og har god plass til å oppholde oss på. I tillegg har vi informasjonsmøter her, og utdeling av kokosnøtter til personer som har gjort noe for å utmerke seg, enten som en flause, noe positivt eller har gått på en smell.

I Nicaragua må man ofte har god tålmodighet når man er ute og spiser. Flere av restaurantene har en komfyr på kjøkkenet som blir brukt til å lage mat til alle gjestene, og ofte kun en kokk, så ventetid må beregnes. Dette spesielt når vi komemr i grupper på 6-8 stykker. Det går fort en time - halvannen før maten kommer, så vi må nesten sette av en hel kveld! Mens på en av tapasrestaurantene i byen gikk det derimot litt raskere, så det kan vel variere litt fra sted til sted.

Jeg har iallefall kost meg mye de første dagene. Tidsperspektivet mitt er nok litt i off-modus, for jeg har vanskelig med å forstå at det kun er noen dager siden vi landet i Managua. Det skjer mye hver dag, så hver dag blir fort vedig lang.